Holberg-eksamen avgjørelser basert på følelser. I stedet skal samfunnet

Holberg-eksamen

Opplysningstiden og
Ludvig Holberg

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Før man
begynner å se inn på «Jeppe på berget» må man først viktig å vite noe om
opplysningstiden og Ludvig Holberg som forfatter.

Holberg
er en sentral skikkelse i opplysningstiden i Norge og Danmark på 1700 tallet.
Han var en av de første som skrev verk for å opplyse og utdanne befolkningen,
der Jeppe på berget er en av disse.

Holberg
sine ideer på opplysningstiden var:

·       
Vi
må bevege oss bort fra overtro og avgjørelser basert på følelser. I stedet skal
samfunnet styres av fornuftige prinsipper.

·       
Mennesker
skal lære å bruke fornuften og dømmekraften og på den måten bli frie og
selvstendige individer. Gjennom kunnskap og opplysning skal mennesket lære å
tenke selv, og stå på egne ben.

·       
Målet
er et bedre samfunn preget av fremskritt, toleranse og frihet. Veien dit går
gjennom fornuft og opplysning.

·       
Holbergs
samfunnsideal var opplyst enevelde. Dette betyr at folket frivillig overdrar makten
til en konge som er opplyst og fornuftig og som kan styre på folkets vegne.

 

 

Jeppe på berget og
opplysningstiden

 

Jeppe på
berget kan tolkes på forskjellige måter men hvis man har hvilke ideer
opplysningstiden bar, og hvilke holdninger Ludvig Holberg hadde blir
teaterstykket en form for utdanning. Ideen Ludvig hadde var mest sannsynlig å
få de som ser stykket til å tenke fornuftig og se idiotien som forekommer i
hverandres liv.

Når
stykket er ferdig kan folket se tilbake til sitt eget liv og se hvilke
dumskaper som omgir deres eget liv. Som konen som slår sinn mann, skomakeren
som salter ølet, baronen som spiller puss på folket for egen vinning og mannen
som drikker vekk dagen. Etter stykket er over er tanken at publikum kan lære av
egne feil og bli «opplyst»

 

Sammendrag av historien
om Jeppe på berget

 

Jeppe på
berget handler om en bonde som heter Jeppe, han bor på «bjerget» som er en
liten landsby. Jeppe må betale skatt til baronen som eier landet som Jeppe har
går på.

Det er i
alt 5 akter i Jeppe på berget som forklarer historien til Jeppe og baronen.

 

Akt 3

Jeppe nyter ’tilværelsen’ som baron og
han spiser og drikker som et svin. 
Han begynner å spørre sine ansatte om
hvor mye de får i lønn og hvorfor de har så mange verdifulle eiendeler.
Han har tenkt å pryle eller henge dem som har snytt baronen. 
Ridefogden får 50 riksdaler i lønn,
men har klær og smykker som om han fikk mye mer i lønn. Dermed mener Jeppe
at han kan regne ut at ridefogden har snytt baronen for penger og derfor
skal ridefogden henges. 
Baronen og mennene hans gir Jeppe de
skitne bondeklærne igjen og kaster han ut igjen der de fant han.

Oppbygning

I 1. akt er den vanlige samfunnsordenen på plass: Jeppe er bonde og
baronen er baron. I 2.-3. akt bryter denne samfunnsorden sammen ved at Jeppe
blir baron og derfor oppstår det kaos. Ludvig har skrevet Jeppe på berget for å
lære folket at ikke hvem som helst kan styre, og han bruker dette stykket for å
formidle hva han mener. Selve stykket er skrevet på gammel dansk som var vidt
brukt under opplysningstiden.

Budskap

Ifølge Holberg skal samfunnet også rettes etter fornuftige prinsipper
hvor de som er mest fornuftige skal herske.

En av de sentrale moralene i stykket handler om at det ikke fungerer å
la ufornuftige og udannede folk, som f.eks. Jeppe, herske. Folk skal beholde
den plassen som passer til dem i samfunnet.

Alminnelige og
udannede folk skal ikke plasseres høyt i samfunnet, akkurat som at flinke
og modige folk ikke skal plasseres lavt.
Hvis samfunnet
ledes av Bønder kan man risikere å få
herskere som er rene tyranner – akkurat som Jeppe var en tyrann da han var
baron for en dag. 

En moral i komedien er at man skal la dannede og fornuftige menn lede
samfunnet. Dette er menn som f.eks. baronen og dommeren, i motsetning til
Jeppe, Nille og skomaker Jacob. Dommeren og baronen har lært å bruke sin sunne
fornuft og derfor er de de rette personene til å styre over bøndene.